Lawrence Lessig er forfatteren bak boken ”Code 2.0”, som omhandler endringene fra et cyberspace av anarki til et cyberspace av kontroll. Internettet og cyberspace oppstod i Vesten på midten av 1990-tallet og ble omtalt som ”the new society”. Under kommunismen var ytringsfrihet kun for enkelte, og avis, TV og radio var full av propaganda. Men i cyberspace skulle alle få lov til å ytre sine meninger og publisere. Dette skulle være et samfunn der realiteten var frihet uten anarki, kontroll uten regjering og konsekvenser uten makt. ”We reject: kings, presidents and voting” skriver Lessig.

I USA ble det opprettet et system, der hverken den lovgivende, den utøvende eller den dømmende grenen skulle få for mye makt. Gjennom ”checks and balance” skulle makten fordeles og reguleres mellom presidenten, kongressen og høyesterett, men det var samtidig viktig at makten var kraftfull nok. Så står vi overfor de samme spørsmålene angående cyberspace som amerikanerne gjorde på slutten av 1700-tallet. Vil cyberspace love privatliv? Vil det bli en fri kultur eller en kultur med tillatelser? Vil ytringsfrihet bli bevart? Er cyberspace like flott som det blir framstilt som? Cyberspace er ikke bare positivt, cyberspace har også negative sider og har forårsaket skader. Selv om vi nå befinner oss på internett og vi ikke direkte fysisk kan skade hverandre, finnes det mange andre måter å skade på, spesielt psykisk. Nettmobbing er blitt et stort problem i løpet av de siste årene, og dette er vanskelig å bekjempe. Det er mye lettere å mobbe andre når du kan gjemme deg bak en dataskjerm under et falsk navn, enn det er ansikt til ansikt på skolen.

Checks

(Bilde hentet fra: http://www.house.gov/content/learn/branches_of_government/)

I begynnelsen av ”Code 2.0” blir vi fortalt av Lessig at Cybespace og ”the new society” er uregjerlige. Vi blir malt et glansfullt maleri der alt er gjort for å hjelpe menneskene med frigjørelsen fra kommunismen og styresmaktene. ”The claim for cyberspace was not just that government would not regulate cyberspace – it was that government could not regulate cyberspace” skriver Lessig. Regjeringer kunne true, men atferd kan ikke kontrolleres, lover kunne bli vedtatt, men de ville ikke ha noen reell effekt. Cyberspace var et fullstendig, selvstendig og selvforsynt samfunn. Dette var et samfunn med et helt annet slag, og som var bygget opp fra bunnen av, med en solid grunnmur. Selv om dette samfunnet frigjorde mennesket og lot de gjøre alt av fri vilje, er det høyst nødvendig med grenser, regler og reguleringer. Hvem er politiet i cyberspace? Hvem er rettsvesenet i cyberspace? Hva er reglene i cyberspace? Hvilke ”checks and balances” er mulig i cyberspace, og hvordan fordeles denne makten? Det er slike spørsmål Lessig tar for seg i ”Code 2.0”. Ved hjelp av eksemplene hans forstår vi etter som vi leser at cyberspace ikke er så glansfullt som en først trodde. Det finnes visse lover i cyberspace, men disse lovene er lette å bryte, og ikke alltid får de skyldige konsekvenser. På internett er stjeling, hacking, plagiat og mobbing mye lettere å utføre, men samtidig vanskeligere å oppdage og stanse. Kanskje et framtidig yrke burde være cybespace-politi?

Advertisements