Nyhetsredaksjoner, journalister, fotografer og videojournalister jobber veldig hardt for å fange oppmerksomheten til Ola Nordmann når han surfer internettet. Dette gjelder også selvfølgelig papiraviser og magasiner. Men jeg tror det er enda vanskeligere på nett enn papir. Dersom forsiden til VG eller Bolignytt fanger din oppmerksomhet og du blir nysgjerrig nok til å kjøpe produktet, skal det mye til før du kaster det (i hvert fall for meg). Men på nettet klikker du deg bare til en annen nettside dersom den første ikke falt i smak. Førsteintrykket er svært viktig, og ikke minst innholdet og multimedia elementene. Det stilles utrolig høye krav til nyhetsredaksjoner om kvalitet og kvantitet, og mediegiganten CNN har utviklet iReport som skal hjelpe til.
Lindsay Palmer har skrevet artikkelen ”iReporting” an Uprising: CNN and Citizen Journalism in Network Culture, og her tar hun for seg blant annet fordeler og ulemper ved iReport. Denne tjenesten går ut på at Cable News Network oppfordrer folk fra hele verden til å sende bidrag i form av bilder og videoer av ”breaking news”. Bidragene fra medlemmene av iReport er hverken redigerte, fakta-sjekket eller undersøkt. Fordelene med denne tjenesten er at CNN får hjelp i form av øyner og ører. Innsenderne får ikke betalt for deres bidrag, men de får sine ”15 minutes of fame” dersom deres bidrag blir publisert. I Norge har vi ikke slike tjenester (enda), men mannen på gata har også mulighet til å bidra i nyhetsbildet. Nyhetsselskaper har tipstelefon, hvor du kan ringe eller sende inn tips til en nyhetssak. Ved store nyhetssaker der lite informasjon er oppgitt står det ofte under linka til nyhetssaken: Vet du mer om dette? Tips oss. Send inn bilder og videoer her.
(Skjermdump, TV2)
Det er ikke alltid du går til dem med nyheter, noen ganger kommer de til deg. For noen år siden ble jeg oppring på jobb av en avis som lurte på om jeg kunne løpe bort til et hus som sto i full brann i nærheten av arbeidsstedet mitt. Jeg skulle få betalt om jeg tok bilder av det brennende huset. Journalister har ikke mulighet eller kapasitet til å nå ut til alle ulykkessteder og er avhengige av bidrag fra mennesker som er på rett sted til rett tid. Dette har CNN tjent mye på, men det er ikke bare positivt å få tilsendt material som legges ut på riksdekkende medier av borgerjournalister. Siden ingen av bidragsyterne får betalt for jobben, var et av motargumentene til Palmer at dette ble sett på som utnyttelse. Og fordi ingen av de innsendte bidragene blir fakta-sjekket eller undersøkt, blir også kravet om sannhet, troverdighet, etikk og kildebruk reist.
Som nevnt i begynnelsen av blogginnlegget kreves det mye av nyhetsredaksjonene, ikke bare kvalitet og kvantitet, men også variasjon. Det er delte meninger om blogging kan gå under kategorien journalistikk. Ifølge Paul Bradshaw, skribenten av denne artikkelen gir blogging en ekstra plass til å invitere folk inn i journalistikken og den gir muligheter for dem til å bidra med ytterligere informasjon og forslag. Er det en ting jeg har lært av dette kurset, så er det at det ikke kun finnes rosablogger, men også svært reflekterte blogger som tar for seg spennende temaer, og som kan skape debatt. Nyhetsredaksjoner kan for eksempel bruke blogger til å utnytte nettmediets potensial best mulig.
Skjermdump fra vg.no
bra skrevet her frøken! Er veldig spent på om Norge i det hele tatt kommer til å få et slikt system hvor media oppfordrer til å sende inn «Breaking News» samtidig som er er bra på mange måter, er jeg litt kritisk til det at ingen forsikrer seg om at det som kommer er sant. Det siste du skriver, det om blogging skal kunne gå innunder journaistikk, hvem tanker har du om dette?
Tusen takk for det, Vilde! Jeg vet ikke helt selv hva jeg føler om iReport og slike tjenester. Jeg ser saken fra begge sider og synes argumentene både for og mot er gode, men jeg klarer likevel ikke å gjøre meg selv opp en mening.
Jeg tror vi er blitt veldig kravstore til nettaviser og ønsker oss mer hele tiden. Vi vil ha nyskapende idèer og tjenester som er hippe, funksjonære og fungerer visuelt bra. Jeg synes det er kjempebra at VG oppgir i bunnen av nettsiden ulike blogger som tar for seg ulike saker og temaer. Dette skaper debatt og er moro å følge med på. Hva nyhetsredaksjonene skal gjøre for å utnytte nettmediets potensial best mulig er svært vanskelig å svare på. Jeg tror de må være kreative, nytenkende, tenke forskjellige målgrupper og interesser, men også sørge for at nyheter er nyheter. Jeg synes VG er kjempeflinke og ikke misnt kreative. Jeg liker veldig godt denne artikkelen: http://www.vg.no/spesial/2014/regnskap/ og synes også 2013 var et veldig bra år for VG. Spesielt med tanke på Sjakk VM, OL-studio, verdens lengste intervju og regjeringskabalen. Slike eksempler mener jeg er å utnyttet nettmediets potensial best mulig! 🙂
Et flott og enkelt skrevet innlegg, Janet. Selv om, som du sier, man kan stille seg litt kritisk til kvalitetssikringen til sider som iReport, er det første som slo meg at det virket veldig proft og gjennomført. CNN står for kvalitet så det er jo også til en viss interesse for de at deres konsept står til en viss standard. Blant ”amatørjournalistikken” finner vi jo for eksempel Wikinews som etter min mening kommer i andre enden av skalaen. Selv om de fleste tar informasjon fra Wikipedia for god fisk vet de innerst inne at de burde være litt mer kritiske. Det samme gjelder for Wikinews. Wikipedias ukritiske forhold til kilder smitter nok over på menneskers syn på Wikinews. Utenom de helt åpenbare forskjellene mellom iReport og Wikinews (design, innhold, multimediebruk, o.s.v.) er det en stor forskjell i at forfatter ikke er oppgitt i sakene på Wikinews grunnet anonymitet. Dette er også en faktor som gjør at Wikinews for meg blir mindre troverdig enn iReport.
Veldig bra innlegg, Janet!
Det er som du nevner, Janet, er om troverdigheten og tilliten er satt når en borgerjournalist skal filme eller ta bilder av en hendelse. iReport er en god og kreativ tanke på hvordan man kan få mer informasjon fra flere perspektiver, men jeg legger meg likevel veldig skeptisk hvor seriøst selve konseptet kan bli tatt av oss som ikke er journalister, og hva som egentlig blir sett på som viktig material som er verdt å dele. Og troverdigheten. Jeg får liksom ikke lagt nok trykk på hvor mye det betyr, men likevel kan journalister få en tilstrekkelig informasjon fra andre som dem selv ikke kan nå i tide, akkurat som han Ole (eller noe) som var sjef for VGTV når vi var på besøk i Oslo. Han fortalte oss at de hadde dette kameraet i en sekk, og alt handlet om å komme seg fortest mulig til hendelsen. Less is more.
Likevel vil jeg prøve å se saken fra begge sider, en jeg forholder meg til at det er journalisten sin jobb å kunne frakte og formidle noe av en hendelse, enten om det er direkte eller ei, men det er jo såklart begrenset. Men dersom det skulle bli tilsendt fra noen andre borgere, så må alt sjekkes at det stemmer, for det er ikke så vanskelig å utgi noe som ikke stemmer.
Jeg liker veldig godt den litt skeptiske holdningen din til det store amerikanske iReport-konseptet. Det er veldig viktig å ta mye ting med en klype salt. Hvertfall når vi vet hvor mye rart som spres rundt på internett. Jeg liker veldig godt muligheten allennheten har til å spre det de ser og opplever. Dermed får vi også et mer personlig og ikke journalistaktig preg, hvor nyhetene kommer rett fra gata, og ikke gjennom 12 journalister og en rekke redaktører. Dessuten får vi en mye større dekning av alt som skjer.
Jhawk