Kronikken ”Slik banaliseres mediene” av Fredrik Drevon ble publisert i Aftenposten en vintersdag i 2013, og jeg synes innholdet er både morsom, realistisk, slitsomt, men også litt urettferdig ovenfor dagens journalister. Drevon er svært direkte i denne kronikken hvor han ved bruk av korte setninger, mange eksempler og sin ”utpekte” ekspertise forteller hvordan dagens journalistikk er blitt. «Mediene trenger trafikk. Denne trafikken kommer ved klikk. Derfor starter nettsaker med denne, dette, derfor, slik, her. Dette er den viktigste medietrenden akkurat nå. Denne trenden blir forklart her.» Det er slik kronikken til Fredrik Drevon begynner.

Den gamle journalistiske plattformen var papiravis, de nye plattformene er nettbrett og mobil. Det er ingen hemmelighet at de trenger trafikk for å overleve. Hvordan får de trafikk? Jo, ved klikk. På grunn av dette, skriver Drevon at dagens nettsaker starter med ord som denne, dette, derfor, slik og her. Dette er faktisk sant, jeg har vært innom flere nettaviser og funnet eksempler som støtter denne påstanden.

Screenshot 2014-04-22 23.06.43 Screenshot 2014-04-24 19.04.00Screenshot 2014-04-22 19.54.10Screenshot 2014-05-11 15.14.02 Screenshot 2014-04-22 23.30.14
(Skjermdump fra VG, Dagbladet, NRK, Aftenposten, Nettavisen og Bergens Tidene) 

Slike nyhetssaker som vist ovenfor kan minne om ”agurknyheter” og er kun til for klikk, og støtter flere påstander som Drevon skriver i kronikken som for eksempel ”Slik lages meningsløse saker” og ”Sjekk hva vi fant på internettet”. I vinter var jeg på studietur i Oslo hvor vi den ene dagen besøkte VG. Ola Stenberg som er redaksjonell leder for VGTV holdt et flott foredrag for oss, og her lærte jeg utrolig mye. VG er Norges mest leste avis, og har lesere i alle aldere. Det er en selvfølge at de skriver om de nyeste, mest aktuelle og største nyhetene, men for å klare å tilfredsstille så mange forskjellige lesere kreves det mange saker, og ikke alle like nyhetsrelaterte. Nyhetsbildet den siste tiden har blitt mye preget av situasjonen i Ukraina, det mystiske Malaysia Airlines flyforsvinningen og i løpet av de siste 24 timene at David Moyes sparkes som manager i Manchester United. Disse sakene er viktige og det er mange som leser dem, men jeg tror nok ikke disse nyhetene er like interessante for 14 år gamle jenter. Disse jentene er like viktige lesere som 40-åringer, og Tone Damli Aaberge sin babymage er like viktig som Nord-Koreas diktator Kim Jong-Un.

Dette er for noen svært vanskelig å forstå, men det er sant, og et klikk til en sak om Justin Bieber er like mye verdt som et klikk til en sak om Dalai Lama. Sannheten er at papiravisen holder på å dø ut, og for å kunne ha gratis nettaviser må avisene tjene penger, og de tjener penger ved å plassere annonser i sidemargen, før og etter et filmklipp og ellers hvor de får plass i nettavisen. Jo flere klikk en sak får, jo bedre er dette for avisen og for annonseselgeren. Overskriften kan friste og høres utrolig spennende ut, men etter klikket opplever du at saken ikke er verdt å lese en gang. Dette gjør egentlig ikke noe, fordi du har allerede klikket. Det er sannheten, og det kommer nok desverre til å fortsette slik framover.

Det er nok slik at folk generelt mener at de ordentlige sakene og den gode journalistikken er å finne i papiravisen og på betalingsaviser. Jeg er enig der. Jeg synes at de mer interessante og dypere sakene er å finne under VG+ og ulike helgemagasiner. Jeg synes derimot at det er slemt å si at ”Slik slipper journalistene å tenke”, vi må akseptere at noen saker er viktigere enn andre, noen saker legger man mer jobb i, og noen saker er til for latter, klikk og for å fylle en plass i nettavisen. Vi må også huske på at for noen er det kjempeviktig å vite hva slags brudekjole Jenny Skavlan skal gå med på den store dagen, mens andre er mer opptatt av diskusjonen rundt reservasjonsretten.

Advertisements