Kronikken ”Slik banaliseres mediene” av Fredrik Drevon ble publisert i Aftenposten en vintersdag i 2013, og jeg synes innholdet er både morsom, realistisk, slitsomt, men også litt urettferdig ovenfor dagens journalister. Drevon er svært direkte i denne kronikken hvor han ved bruk av korte setninger, mange eksempler og sin ”utpekte” ekspertise forteller hvordan dagens journalistikk er blitt. «Mediene trenger trafikk. Denne trafikken kommer ved klikk. Derfor starter nettsaker med denne, dette, derfor, slik, her. Dette er den viktigste medietrenden akkurat nå. Denne trenden blir forklart her.» Det er slik kronikken til Fredrik Drevon begynner.
Den gamle journalistiske plattformen var papiravis, de nye plattformene er nettbrett og mobil. Det er ingen hemmelighet at de trenger trafikk for å overleve. Hvordan får de trafikk? Jo, ved klikk. På grunn av dette, skriver Drevon at dagens nettsaker starter med ord som denne, dette, derfor, slik og her. Dette er faktisk sant, jeg har vært innom flere nettaviser og funnet eksempler som støtter denne påstanden.
(Skjermdump fra VG, Dagbladet, NRK, Aftenposten, Nettavisen og Bergens Tidene)
Slike nyhetssaker som vist ovenfor kan minne om ”agurknyheter” og er kun til for klikk, og støtter flere påstander som Drevon skriver i kronikken som for eksempel ”Slik lages meningsløse saker” og ”Sjekk hva vi fant på internettet”. I vinter var jeg på studietur i Oslo hvor vi den ene dagen besøkte VG. Ola Stenberg som er redaksjonell leder for VGTV holdt et flott foredrag for oss, og her lærte jeg utrolig mye. VG er Norges mest leste avis, og har lesere i alle aldere. Det er en selvfølge at de skriver om de nyeste, mest aktuelle og største nyhetene, men for å klare å tilfredsstille så mange forskjellige lesere kreves det mange saker, og ikke alle like nyhetsrelaterte. Nyhetsbildet den siste tiden har blitt mye preget av situasjonen i Ukraina, det mystiske Malaysia Airlines flyforsvinningen og i løpet av de siste 24 timene at David Moyes sparkes som manager i Manchester United. Disse sakene er viktige og det er mange som leser dem, men jeg tror nok ikke disse nyhetene er like interessante for 14 år gamle jenter. Disse jentene er like viktige lesere som 40-åringer, og Tone Damli Aaberge sin babymage er like viktig som Nord-Koreas diktator Kim Jong-Un.
Dette er for noen svært vanskelig å forstå, men det er sant, og et klikk til en sak om Justin Bieber er like mye verdt som et klikk til en sak om Dalai Lama. Sannheten er at papiravisen holder på å dø ut, og for å kunne ha gratis nettaviser må avisene tjene penger, og de tjener penger ved å plassere annonser i sidemargen, før og etter et filmklipp og ellers hvor de får plass i nettavisen. Jo flere klikk en sak får, jo bedre er dette for avisen og for annonseselgeren. Overskriften kan friste og høres utrolig spennende ut, men etter klikket opplever du at saken ikke er verdt å lese en gang. Dette gjør egentlig ikke noe, fordi du har allerede klikket. Det er sannheten, og det kommer nok desverre til å fortsette slik framover.
Det er nok slik at folk generelt mener at de ordentlige sakene og den gode journalistikken er å finne i papiravisen og på betalingsaviser. Jeg er enig der. Jeg synes at de mer interessante og dypere sakene er å finne under VG+ og ulike helgemagasiner. Jeg synes derimot at det er slemt å si at ”Slik slipper journalistene å tenke”, vi må akseptere at noen saker er viktigere enn andre, noen saker legger man mer jobb i, og noen saker er til for latter, klikk og for å fylle en plass i nettavisen. Vi må også huske på at for noen er det kjempeviktig å vite hva slags brudekjole Jenny Skavlan skal gå med på den store dagen, mens andre er mer opptatt av diskusjonen rundt reservasjonsretten.
Sjekk denne kommentaren, dette er den første, dette er den eneste, se hvordan jeg skriver, slik lurer jeg meg til oppmerksomheten din. Journalistene kan knepene, men det gjelder å kunne klare å se forbi alt det hjernedøde tøvet så man ikke blir helt hjernevaska. Klikkjournalistikken er etter min mening unødvendig, men greit nok. Alle har et visst informasjonsbehov å dekke, og mange dekker vel det nettopp gjennom sånne kjedelige nyheter. Men nå skal man vel ikke klage på det heller. Samfunnet vi lever i er enormt godt. Vi har verdens beste helsesystem, en jobb å gå til med gode lønninger og godt mer ferie. Vi har nok fritid og ellers lite å klage på. Så hvis vi tar det i betraktning, så er det i grunn ikke så rart vi har klikkjournalistikk?
Syns du har et godt innlegg som du reflekterer mye i, og du virker veldig bevisst rundt hvem som skal ta skylden for klikkjournalistikken! 🙂
-Stig
klikkklikkklikk…moneymoneymoney… er det noen forskjell? Alt i verden handler jo om penger og ved klikk får leserne se flere reklameoppslag og dermed får avisene inn mer penger av de som trenger å få ut reklamen! Jeg er så enig i det du skriver og du har et fint og oversiktelig innlegg med passende bilder som får frem enda mer av tekstens mening. Jeg er enig i at det er slemt å si at slik slipper journalistene å tenke, for de er tvungen til å innlede på måter som skaffer lesere, og spesielt på nettaviser som oppdateres hele tiden.
At klikk er det som betyr noe er desverre sant i dagens journalistikk. Det betyr ikke, som du sier, at alt annet er bare fylljournalistikk. For å kunne engasjere alle aldersgrupper er det viktig å ha noe som kan oppta alle, både 10-åringer og 80- åringer. Som Stenberg presenterte under foredraget i februar presenterte VG like mange saker og like mange dekkninger rundt Justin Biebers konsert i Norge som de gjorde og hvilken som helst annen internasjonal nyhet. Flere av den eldre garde vil kanskje oppleve dette som bortkastet, Norge har ikke lenger noe å skrive om, eller vi har journalister som ikke skriver skikkelige saker. Men hvem er vi som skal dømme? Bieber er vell like viktig som en kjede-ulykke på E18? For enkelte vell å merke. Uten klikk-nyheter, eller agurk-nyheter som du kalte det, vil all journalistikk falle drastisk, Hadde ikke overskrifter startet med fengende og interessante setninger ville vi vell aldri gått inn, og avhengig av aldersgruppe og interesse, lest eller blitt irritert over feil-presentasjonen som avisene i mange tilfeller leverer. Som du sier et klikk er en klikk uansett om du leser artikkelen eller ikke.
Mennesker som velger å kommentere, poste eller dele saker på facebook, instagram, twitter osv. er også med på å formidle og spre innholdet i avisen eller på nettsiden, dette fører til flere klikk, og sakene blir mer populære og mer lest/gått inn på.
Bra innlegg Janet 🙂
Driven etter klikk kommer nok bare til a å øke etter hvert som tiden går. Nettavisene er som du sa gratis for folket, kan vi da forvente å få bare kvalitetsnyheter. Det er ikke mye som er gratis i samfunnet ellers, det som er gratis har som regel reklame på alle kanter og det må til for å overleve. Vi kan jo alltid betale for et mer kvalitetsrettet stoff, hvis det er et stort problem. Så er enig i det du sier men er det en grense for hvor mye uviktige saker enn avis kan prakke av seg. Tidene med nedgang i salg av papiraviser kommer helt sikkert til å påvirke nettavisene i en større retning med fokus på klikk. Vi får bare håpe nyhetsredaksjoner blir mer bevisst på å skape fornuftige kvalitetsnyheter, er saken velskrevet trykker nok folk uansett.
Flott innlegg 🙂
Jeg tror de mindre interessante nyhetene har sin faste plass i avisene, og at det kommer til å vedvare. De blir en løsning for å dekke plass i avisspaltene, og videre som rein bonus visst noen faktisk klikker innom for å lese eller oppdatere seg på saken.